Ishavsskipper og reder Paul Stark fyller 80 år

Den kjente og markante ishavsskipper og reder Paul Egil Stark fyller 80 år 19. mars 2014. Paul Stark er kalt nestor blant dagens nordnorske ishavsskippere med over 50 turer til fangstfeltene i Østisen, New Foundland , Vestisen og Nordisen. Paul Stark begynte sin ishavskarriere som mannskap om bord i «Askeladd» (82 fot, tilhørende Angelsen fra Tangstad i Lofoten). Hans første tur i 1950 gikk til Østisen med fangst av sel. Derfra gikk ferden nordover på kobbefangst blant annet til Fiskerbanken. I 1951 hadde han sin andre tur til Østisen og første tur til Vestisen samme år.

Uværsvinteren 1952

I 1952 gikk turen bare til Vestisen.  Dette var det store ulykkesåret der fem ishavsskuter forliste:
  •  «Vårglimt» av Balsfjord forliste med 16 mann
  • «Brattind» av Tromsøysund forliste med 14 mann
  •  «Ringsel» av Tromsø forliste med 14 mann
  •  «Buskøy» av Sunnmøre forliste med 20 mann
  •  «Pels» av Sunnmøre forliste med 14 mann
Totalt tok forlisene med seg 78 mann, i tillegg mistet «Arild» en mann, slik at det totalt omkom 79 mann i denne grufulle stormen i Vesterisen. Det var minnemarkering 7. april 2002 i Ishavskatedralen i Tromsø. Paul forteller at været var voldsomt med en alvorlig sjøgang. Om bord i «Askeladd» banket de is, først på den lesiden, så var det å forsøke å vende og banke den andre lesiden. Paul forteller at styrhusvinduene lå igjen med is, slik at han og vakta gikk frem og tilbake og pustet mot rorhusvinduet i et forsøk på og få et kikk ut. Paul forteller videre at i 1951 eller 1952 skjøt han sin første isbjørn, oppe i Nordisen. Prisen på isbjørnskinn var ikke rare greiene, ca. 200–300  kroner pr. skinn.

Første tur til New Foundland

Var med «Polarsirkel» med skipper Jon Jacobsen, også kalt «Sel-Jon», som senere bygde og seilte med «Harmoni». Jon var en av flere brødre fra Balsnes, deriblant Halvdan Jakobsen som bygde og seilte med «Polstjerna», som er bevart og satt på land i Tromsø.

Pauls første forlis

I 1962 var Paul med ishavsskuta «Quest» som styrmann. Skipperen var Olav Johannessen, sønn av Ingvard Johannessen, fra Straumsbukta, kalt «Gammelsnusen», og sønnen «Snusungen».  De fangstet på Hamiltonbukta, i treg is. I dette område ble de fast, og fra tønna kunne Paul se at skutesidene ble bøyd innover grunnet stort ytre press. Det ble konstatert at vannet sto oppunder lugardørken forut. Pumper ble satt i gang, men lekkasjene var såpass store at de ikke greide å lense i forhold til vanninntrengningen. Schackleton døde om bord i 1921. Skuta kom så tilbake til Storbritannia, og derfra ble hun solgt til Schjelderup Selfangstrederi på Skånland i 1924. «Quest» hadde møtt sin skjebne. 5. mai 1962 kl. 17.00 kunne mannskapet se at skuta sank, omtrent fem timer etter at selv var reddet ombord i skuta «Polarfart» av Tromsø. «Quest» med sin legendariske forhistorie ble bygd i 1917 som selfanger, og kort tid senere solgt til Sir Ernst Schackletons Sydpolekspedisjon i 1920. «Quest» ble viden kjent for sine meritter rundt i polarområdene.

Pauls andre forlis

Var med MS «Asbjørn» av Gratangen på New Foundland  20. april 1970. Eier var Bjarne Jensen fra Gratangen. Mannskapet ble berget av selfangstskuta MS «Melshorn» og ført inn til St. Johns, hvorpå de fløy hjem.

Paul ventet ikke på hjelp fra NAV

Etter hjemkomst fra forliset med «Asbjørn» overtok Paul skipperjobben på MS «Blueback» som hadde losset fangst fra Østisen. Kursen ble satt mot Nordisen, og avsluttet med godt resultat etter sommerfangst.

Paul går videre

Paul overtok MS «Fortuna» 112 ft.,  som skipper for Rieber, som han driftet i 5 år. Om somrene var de på safaritur som inkluderte isbjørnjakt rundt Svalbard med folk fra bl.a. USA og Canada. Flere av fruene til disse safarituristene bodde på Grand Hotell i Tromsø i påvente av at «gutta» kom tilbake med sitt «trofé» i form av isbjørnskinn.

Paul kjøper sin første ishavsskute, som også blir hans tredje forlis

Paul kjøpte MS «Sjannøy» (114 ft., bygd i Møre i 1949) som han døpte om til (første) «Polarfangst».  Skuta forliste under Paul’s eie i Vestisen i 1980. Mannskapet ble plukket opp av «Polstjerna», og derfra overført til hjelpeskipet MS «Harmoni» av Tromsø og seilt inn til Island for hjemreise med fly.

Paul kjøper siste ishavsskute

I 1998 kjøper Paul «Geo Boy» fra Eidesvik & Co. AS på Bømlo via Norsk Polarbefraktning som megler. Overleveringen skjer i Gurskebotn 26.03. 1998  og Paul døper  den om til «Polarboy». Forut for dette hadde båten navnet «Eurora» da Monica Kristensen benyttet den til sin Sydpol ekspedisjon. Videre hadde den også navnet «Polaris». Skuta het «Polaris V» da den ble bygget for og av Rieber med base i Canada. «Polarboy» ble slept til Danmark og hugget opp til spiker. Det påstås fra forskjellig hold at skroget var stål fra krigsskipet «Tirpitz» som ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø. Norsk Polarbefraktning solgte Pauls andre båt – passasjer-/bilfergen «Tanahorn» kjøpt fra Finnmark Fylkesrederi. Båten ble satt inn som bruksvaktbåt, under navnet «Polargirl». Etter kontraktens utløp ble den solgt til Redningsselskapet i 2000 som «Trainee».

Paul reiste med disse ishavsskutene:

  • «Askeladd 1″
  • «Polarsirkel»
  • «Quest»
  • «Asbjørn»
  • «Blueback»
  • «Fortuna»
  • «Polarfangst» ex Sjannøy
  • «Polarfangst» ex Heimen 1, Jan Mayen
  • «Polarboy» ex Geo Boy, Eurora, Polaris, Polaris V
Fra ishavsvenner rundt forbi i miljøet hedrer vi Paul Stark på hans 80-års dag 19.03.14. Initiativtaker og forfatter av oppsummeringen av noen av Pauls ishavsmeritter er Asle Johansen ved Norsk Polarbefraktning. Med forbehold om feil. Bilder: Norsk Polarbefraktning.