Program for 2022

Programmet i jubileumsåret vil spenne over flere fagområder:  som fremtida til Svalbardsamfunnet etter at gruvedriften er avsluttet. Videre om et hardt rammet reiseliv etter to år med korona. Samtidig er en ny utmarkslov på trappene, som i stor grad kan begrense turismen på Svalbard.

Klimaendringer med fokus på iskanten vil bli debattert. Og selv om polarhistorien i stor grad handler om aktiviteter vi tradisjonelt knyttet til menn, så har også kvinner gjort seg bemerket i disse områdene, og det vil vi i løpet av året få et nærmere bekjentskap med. Det er i år også 150 år siden Roald Amundsen ble født, og det blir satt fokus på hans skjulte sider. Videre har det i disse barske områdene skjedd flere store ulykker, til havs og i gruvene på land. Dette vil bli markert. Så følg oss i året som kommer.

Program:

15. mars: Tore Vorren-seminar 2022

Seminaret har Svalbards fremtid som tema. Det gis korte historiske tilbakeblikk for å få et perspektiv over utfordringer og muligheter som Svalbardtraktaten gir etter at gruvedriften er nedlagt og reiselivet er rammet etter korona pandemien. Samtidig arbeider departementet med ny utmarkslov som vil sette svært strenge restriksjoner for turisme på øygruppen. Seminaret innledes av tre korte foredrag med hver sine aktuelle tema før det blir en paneldiskusjon som også involverer salen.

20. april: Tragedien i Vestisen  1952

I april 1952 tok et voldsomt polart lavtrykk  livet av 78 fangstfolk vest for Grønnland. Denne markeringen vil gi nye vinklinger på hvorfor fem ishavsskuter forliste vest for Grønland (?) under en av de verste orkanene ishavsfolk kjenner til. Mange av skutene som var på selfangst var på leting vestover i området hvor de erfaringsmessig forventet å finne sel. Da den kjente ishavsskipperene Halvdan Jacobsen fra Tromsø snudde skuta for heller å lete lengre nordøstover, snudde de fleste fra flåten og fulgte etter. Seks skuter fortsatte imidlertid videre vestover og kom etter kort tid over store mengder sel. I grålysningen neste morgen var stormen over dem. Vinden økte raskt til orkan og fortsatte å øke i styrke. Fem av de seks båtene ble knust og forliste, kun en av båtene, den nybygde Arild, dukket etter noen døgn gjennom det frådende uværet opp på Island. Både skuta og mannskap hadde store skader. En av mannskapet var forsvunnet i bråttsjøene som skylte over skuta. De som fortsatt var ombord var de heldige, de som overlevde.

Under 60-års markeringen av Vesteriskatastrofen, vil vi få høre unike intervju med overlevende og etterkommere etter de som var midt oppi infernoet, blandet med foredrag av kunnskapsrike historikere som har arbeidet i årevis med å dokumentere historien.

Ishavsskuta «Ringsel» til høyre i 1932. Foto: Anton Bentzen, Norsk Polarinstitutt

I mai, juni, juli og august er det ingen foredrag. Dette harmonerer med at fangstfolk og gruvearbeidere tradisjonelt var hjemme hos familiene sine og tok seg av høya og andre forberedelser til en ny vinter.

14. september: Kvinnenes polarhistorie

Forfatter Anka Ryall er professor emerita ved UiT i humanistisk kjønnsforskning og litteratur. Av hennes litterære verk nevnes En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge og Odyssevs i skjørt, og hennes rykende ferske bok: Polare Kvinner. Det vil komme nærmere omtale om foredraget senere.


Anka Ryall. Foto: Jan Roald, Norsk Polarinstitutt

19. oktober: Roald Amundsen 150 år

I år er det 150 år siden polfarer Roald Amundsen ble født. Foredrag og presentasjon av det nye nettstedet: Polarhistorie.no.  Presentert av Norsk Polarinstitutt. Arktisk forening sitt  75-års jubileum.

Roald amunsen og isbjørnungen Marie 1920. foto: Rønne, Norsk Polarinstitutt

16. november: Kingsbayulykken og andre dødsulykker i gruvene

I 1952, samme år som Vesterisulykken, var det flere tragiske ulykker i kullgruvene på Spitsbergen. På en og samme dag, den 7. Januar 1952, var det gass og kullstøveksplosjon både i Gruve 2 i Longyearbyen og Gruve Ester V i Ny-Ålesund. Senere samme år var det igjen en dødsulykke til i Gruve 2 i Longyearbyen. For 70 år siden omkom det til sammen 16 arbeidere i disse gruveulykkene på Spitsbergen, like mange som i Vassdalulykken i 1986. Gruvearbeiderne er imidlertid ikke blitt hedret og minnet på en behørlig måte.

10 år senere var gruvearbeidet om mulig enda farligere. I 1962 var det ikke mindre enn fem forskjellige dødsulykker i kullgruvene på Svalbard. Den mest kjente omtales som Kings Bay-ulykken hvor 21 menn døde i en gass- og kullstøveksplosjon i Ester 1-gruva i Kongsfjorden i Ny-Ålesund.

Arktisk forening vil holde en spesiell 60- og 70-års markering for disse ulykkene, og i tillegg inkludere historien om alle som døde i de statsdrevne gruvene på Svalbard.

Ny-Ålesund med rester etter gruvene i bakgrunnen. Foto: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitut

7. desember

«Iskanten – hvor er den på vei?»  Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt. (mer info kommer)