Ideen om et minnesmonument kom allerede på 50-tallet etter at hele 78 mennesker på til sammen syv fartøy mistet livet i et forferdelig uvær på Vestisen i april 1952. Til tross for omfattende søk ble det aldri funnet spor etter verken mannskap eller fartøy.
Mange av disse modige fiskerne og fangstfolkene hadde sitt naturlige møtested på Stortorget og deres virke har hatt helt avgjørende betydning for utformingen av Tromsø, selve porten til Ishavet. Siden den gang har Tromsøs befolkning blitt mer enn dobbelt så stor og verdiskapningene rundt sjømat og marine næringer er større og viktigere enn noen gang.
Privat innsamling
Det var flere tidlige initiativ for å få reist et monument. På årsmøte i Akrtisk Forening i 8. mars 1962 talte kaptein Alfred Knudsen varmt for reisingen av et minnesmonument og ga personlig 1000 kroner til formålet. 22. september samme året ble det opprettet en monumentkomité, men først i 1978 ble nevneverdige midler samlet inn. Da ble det opprettet en ny innsamlingskomité.
Denne ble konstituert med Kåre Pedersen som formann og representant for Tromsø Skipperforening, Olaf Jakobsen som representant for Arktisk Forening og Asbjørn Arnesen som tredje medlem. Med denne komiteen gikk innsamligsarbeidet raskt, og allerede i 1981 ble det, etter at en jury med blant annet Erlend Rian, Asbjørn Arnesen og Kåre Pedersen hadde vært i virksomhet, tegnet kontrakt med kunstneren Sivert Donali.
Monumentet kostet 500.000 kroner, i hovedsak gitt av private Tromsø-borgere og firmaer. Det ankom Tromsø 2. mai 1984 og ble med stor festivitas avduket av Kåre Pedersen den 7. juni 1984.
Markeringer
Nå er det tradisjon for kransnedlegging ved fangst- og fiskerimonumentet første søndag i september. Dette er en verdig og årviss tradisjon ivaretatt av Tromsø Sjømannsforening, med leder Ulrik Pettersen i spissen, med Skipperforeninga representert og bidrag også fra Tromsø Mannskor.
Kilde: Arnoldus Schytte Blix: Arktisk Forening Tromsø 1947-2017